"Jeg husker ikke at jeg hadde barnebøker, ikke før jeg leste selv. Men jeg husker de klassikerne vi hadde, og eventyrbøkene, fremfor alt husker jeg bildene. Omslaget på Gullivers reiser av Jonathan Swift var silkemykt, rødt og slitt. Det må ha vært en forkortet utgave med illustrasjonene fra originalen av J.J. Grandville. Jeg kunne ikke lese, så det var bildene som festet seg. Spesielt en illustrasjon der Gullivers hår var surret fast til pæler i jorda, og slik holdt lilleputtene den liggende kjempen fast. Og der han trakk seilskutene etter seg, vadende ut vågen. Bildene sitter for alltid.

H.C. Andersens gule jubileumsutgave fra 1905, med illustrasjoner av Vilhelm Petersen og Lorentz Frølich, var også godt brukt da jeg ble kjent med den på 60-tallet. Boken var slitt, men bildene var klare. På omslaget: Klosshans med en rar høy hatt, over skrevs på en geitebukk og med en fugl i hånden. Og åpningen; Johannes, sorgtung, lutende, ved farens dødsleie i Reisekameraten. Jeg elsket det eventyret. 

Senere, i 12- års alder, var det Gudmund Hentzes Aubrey Beardsley-lignende illustrasjoner til 1001 Natt som gjorde uutslettelige inntrykk: Den ornamentale streken. De fantasifulle initialene som slo an tema, de grenseløse vignettene med tårn og palmer som løp over hver side. Mørkhårete, frodige damer med slør og skjelmske blikk mer enn antydet eksotisk erotikk, og gjorde seks-binds verket til yndlingslektyre i tidlige tenår."

- Anne Schäffer