Et dypdykk i billigbokens verden

– Billigboken er et av flere steder der vi ser grafisk design som egen fagdisiplin og yrke oppstå, sier Saralinn Hembre Singstad og Thomas Karlsen. Sammen står de bak en utstilling som i tillegg til å presentere over tusen fysiske bokeksemplarer også tar for seg en viktig og kanskje litt glemt del av norsk grafisk design- og illustrasjonshistorie.

Tekst: Dorthe Smeby
Foto: Jon Gorospe

Saralinn Hembre Singstad og Thomas Karlsen er grafiske designere utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, og arbeider begge som frilansere og AD-er i Dagens Næringsliv. En felles nysgjerrighet for norsk grafisk design-historie gjorde at de ønsket et dypdykk i en sentral del av faget og elementene som har preget det siden 60-tallet, og tok utgangspunkt i Fakkel- og Lanterne-bøkene som ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag fra 1961-1987. Fakkel-serien publiserte faglitteratur og Lanterne-bøkene skjønnlitteratur, lyrikk og skuespill. De var inspirert av Penguin og andre billigbokserier fra utlandet, blant annet danske Gyldendals Tranebøger og Delfin-serien fra Sverige. Prosjektet ble manifestert i utstillingen Fakler og Lanterner - Billigbokens ansikt, som er å se i Grafills lokaler.

– Billigboken var et demokratiserende prosjekt; kvalitetslitteratur, både klassikere og samtidslitteratur, med hyppig utgivelsesfrekvens og fokus på design - til en billig penge, sier Singstad og Karlsen. – Dette er serier som har eksistert i både bevisstheten og bokhyllene våre i alle år, og er interessante fordi de vitner om en annen tid.

Utstillingen viser en omtrent komplett samling av bøkene i serien, og fokuserer på billigbokrevolusjonens gjennombrudd for moderne omslagsdesign i Norge. Over tusen av seriens totalt 1131 utgivelser er samlet inn, og viser en kanskje oversett eller kanskje glemt del av norsk historie når det kommer til illustrasjon og grafisk design.

– Det var ganske knapt med informasjon å finne om bøkene da vi begynte med prosjektet, så hovedkilden til informasjon var bøkene selv. I starten trålet vi gjennom alle antikvariater og bruktbutikker vi kom over, tilbrakte timevis på finn.no og reiste rundt i Oslo og omegns kriker og kroker for å hente bøker. Vi rakk vel å skaffe rundt 300 bøker, det vil si omtrent kun en fjerdedel, før vi etter hvert var så heldige å få tilgang på tidligere forlagsredaktør i Gyldendal, Helge Vold, sin samling av Fakler og Lanterner. Samlingen ble utlånt av hans sønn Mikkel Bay Vold, og hadde først blitt utlånt til Aslak Gurholt og Tor Eystein Øverås i forbindelse med arbeidet med boka Fakkelen er tent!. Samlingen er nesten komplett og inneholder Volds notater, understrekinger og diverse avisutklipp.

– Ellers har også Aslak og Tor Eystein gitt oss tilgang på mye informasjon og materiell som de sitter på etter seks års arbeid med denne boka. Lister og oversikter som har krevd utallige timer med telling og dobbel- og trippelsjekking, og som selvsagt har gjort vårt arbeid mye lettere. Det skal også nevnes at det var et helt tilfeldig sammentreff at vi satte i gang dette prosjektet parallelt med at de fullførte denne boka, og at lansering og åpning havnet på samme dag. Thomas Nordby har bidratt med mye kunnskap underveis - i tillegg til en tekst til utstillingskatalogen, der også Aslak og Tor Eystein har tekstbidrag.

– Hvorfor endte billigbokrevolusjonen opp med å bli et gjennombrudd for norsk omslagsdesign?

– Før pocketboken hadde bøkene som regel smussomslag, og de fungerte først og fremst som beskyttelse, og trykkeriene stod ofte for designet. Med billigboken så man at designet ble en integrert del av boken ved at omslaget ble trykket rett på omslagspapiret. De fleste bøkene var allerede publiserte titler som skulle nå ut til nye generasjoner i ny innpakning, for nå skulle bøkene selges gjennom omslaget. De ble nå plassert ute i butikkene, ikke bak disken som tidligere. Og viktigst av alt; grafiske designere og illustratører ble hyret inn som formgivere av omslagene. Billigboken er et av flere steder der vi ser grafisk design som egen fagdisiplin og yrke oppstå.

– Hva vil dere si preger norsk omslagsdesign i disse årene - er det noen tydelige trender som går igjen?

– Fakkel- og Lanterne-bøkene gikk i løpet av de 27 årene de ble produsert gjennom flere faser, som både handler om hvem som var formgivere og i hvilken tid bøkene ble formgitt. I de tidligste bøkene, med Teddy Bick og Inghild Strand, er kanskje grafikken den teknikken som satte tydeligst preg. Etter hvert kommer Leif F. Anisdahl og introduserer mer modernistiske og rene typografiomslag. Kari Nordby rydder opp og standardiserer bøkene. Peter Haars setter illustrasjon og popkunst i sentrum, omslag med foto kommer stadig hyppigere med Haars og Bjørn Roggenbihl, før det mot slutten blir nærmere postmodernistisk med Judith Allan og Ingerlise Kongsgaards detaljrike illustrasjoner.

– Fra tidlig 60-tall til sent 80-tall skjedde det også en del teknologiske fremskritt, blant annet overgang fra blysats til offset, Letraset, mulighet for fargefoto og så videre. Det som i det hele tatt muliggjorde pocketbøker, altså billigbøker, var at offset var en mer effektiv trykkemetode hvor man kunne trykke store opplag billigere. Bøkene er et produkt av tiden og formgiverne som formga dem. Seriene var preget av internasjonale impulser, fordi de fleste formgiverne enten kom fra utlandet, eller hadde jobbet og/eller studert utenlands. Det er helt tydelig at det hadde mye å si, for med denne bølgen så man i norsk sammenheng noe helt nytt.

Utstillingen Fakler og Lanterner vises hos Grafill til 2. oktober 2022