NÅR: Vernissage onsdag 20. august kl. 19:00
HVOR: Cafeteateret (Hollendergt. 8 Oslo)

Det blir mulighet til å kjøpe/bestille trykk.

Åpningen etterfulges av Art Talks, der blir det en nærmere prat med Kjersti Johanne, Jesse Jones, Schirin Zorriassateiny, Cici Henriksen og Meta Dia + flere.
Du ønskes velkommen til en fin kveld på Cafeteateret.

Facebook event: www.facebook.com/events/151...

Bio
Kjersti Johanne Barli er en illustratør bosatt i Oslo. Hun er født og oppvokst i Verdal i Nord-Trøndelag og flyttet til Oslo for fem år siden for å studere ved Kunsthøgskolen i Oslo. Denne Empty Frame-utstillingen er hennes første soloutstilling etter hun ble uteksaminert derfra i vår. Arbeidene skal også stilles ut under designarrangementet Designblok i Praha i oktober.

Om utstillingen
Da Kjersti Johanne var hjemme på juleferie for tre år siden, var hun på en julefest sammen med noen av hennes barndomsvenner. Der ble hun konfrontert av en fyr hun ikke hadde møtt før, som gjerne ville stille henne et spørsmål. Spørsmålet lød «Er det fordi du bor i Oslo at du drikker vin fra vinglass?». Han mente det var en unormal ting å gjøre på en fest.
Med keramikk og tegning forteller Kjersti Johanne historier om det norske (og verdensomspennende) fenomenet «bygdedyret». Bygdedyret er mest vanlig i mindre samfunnslag i rurale strøk, derav navnet. Norge er kjent for Janteloven, og man kan si at bygdedyret er janteloven i praksis. I mindre samfunn opplever man ofte at det er tryggest å ikke skille seg ut, og å holde seg inne med sambygdingene. Du skal ikke tro du er noe, og i alle fall ikke at du er noe bedre enn noen andre. Bygdedyret er en sosial mekanisme som passer på at ethvert forsøk på å leve livet sitt på en annerledes måte enn folk flest får negative konsekvenser. Samlede stemmer fra «hele bygda» blir til et øredøvende monster som lurer i skyggene. Bygdedyret er en følelse av å være konstant overvåket.
Med dette prosjektet har Kjersti Johanne forsøkt å ufarliggjøre bygdedyret for seg selv og andre, ved å stille spørsmål rundt bitterheten og sjalusien i livene vi lever. Hun tar det opp til diskusjon med sitt naive visuelle uttrykk, fylt med humor. Hun dokumenterer og forteller om et fenomen i Norge med den «ufarlige» historien om vinglasset på julefesten som utgangspunkt, noe som ytterligere understreker de mer seriøse undertonene i prosjektet.