Hvordan tok du fatt på arbeidslivet da du kom tilbake fra London?

Jeg tok opp telefonen og tok mange cold calls. Jeg ringte rundt og spurte om å få komme innom og vise mappa mi. Det verste du kan få er et nei. Etter hvert fikk jeg en del illustrasjonsjobber, blant annet for A-magasinet, som på den tiden var en helt annen institusjon enn bladet er i dag. Det ga virkelig eksponering. Samtidig ble det raskt mye oppdrag for de store forlagene. Parallelt fortsatte jeg med det jeg hadde gjort hele tiden, nemlig å lage konsertplakater og plateomslag. Ved siden av bøkene var (og er) musikken den store kjærligheten.

Kjente du andre i bransjen på den tiden?

Jeg var stadig innom hos Illustratørene og fikk tips og råd. Illustratørene var på åtti- og nittitallet virkelig pionerer innen det å profesjonalisere illustrasjonsfaget i Norge. Det at flere flinke folk satt samlet skapte et miljø som ikke bare var god indremedisin for oss som drev på med dette, men de var veldig viktige når det kom til det å gjøre reklame- og mediebransjen bevisst på, og trygge på, at illustrasjon var noe man kunne bruke og satse på. Jeg anser dem som rollemodeller for det blomstrende illustrasjonslivet vi har i Norge i dag.

Du er blant de i Norge som har laget flest bokomslag. Hvor mange har du laget?

Oi, jeg har mistet tellingen for lengst! Eller, jeg har sluttet å telle. Jeg prøvde å gjøre et overslag for ti-femten år siden, men ga opp å telle etter 700. Så det må være godt over 1000 per i dag. Jeg tipper jeg lager mellom 30-60 omslag i året. I tillegg er det mange lydbok-forsider til strømmetjenestene. Utover det er det en mye annet som lages. Men det er og blir bøker jeg vender tilbake til.

Hva var ditt første bokomslag?

Det var til Erik Fosnes Hansens «Falketårnet» i 1985. Det var nesten en slags naturlig forlengelse av at vi hadde laget klasseavis sammen siden vi var 12 år gamle. Det har blitt mange omslag for Erik siden, senest til fjorårets «Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin».

Du har jobbet med flere forfattere over mange år. Fortell!

Ja, noe av det fineste jeg vet er når jeg kan jobbe med et forfatterskap over tid. Når vi sammen kan tenke langsiktig og samle alle omslagene til en tydelig og helhetlig identitet. Som med Tom Egeland, som jeg har hatt et langt og fint samarbeid med i mange år, hvor vi har utviklet en veldig tydelig sjangeridentitet. Omslagene skal passe inn i serien av utgivelser, og gi Toms lesere litt visuell merverdi de kan kose seg med. Og til syvende og sist selvfølgelig være med på å øke salget. En annen forfatter jeg har hatt gleden av å gjøre mye for er Gert Nygårdshaug. Her har vi til og med «vendt bunken» et par ganger på mange av titlene hans. Rett og slett reprofilert utgivelsene med helt nye design etter noen år. Da ser vi at man når nye lesere.

Dynamikken med de du jobber med, eller for, er den viktig?

Den danske designnestoren Per Mollerup har skrevet et sted at det blir god design av at en god designer og en god kunde jobber sammen. Så jeg vil si at dynamikken med kunden er svært viktig, uavhengig av om det er med en redaktør, en bedriftsleder, en annen designer eller illustratør. Kjemien er gull verdt, for når man kan spille ball med noen, på en god og konstruktiv måte, blir resultatet nesten alltid mye bedre.

Kreves det at man er lojal mot ett forlag, eller kan du jobbe med forfattere uavhengig av forlag?

Jeg jobber med de aller fleste forlagene. Det er jo en forutsetning at man står fritt til det, så lenge et forlag ikke har tenkt til å ansette deg.

Kan vi snakke litt om penger? Hva tar du for et omslag?

Jeg tar nå 12 500 kr. Det burde helt klart være mer, men med honorar for gjenbruk på andre utgaver som pocket og lyd, samt at jeg selv står for tilretteleggingen og tar timepris for dette, så havner ofte «total-honoraret» på et omslag i overkant av 20 000 kroner i løpet av omslagets livsløp.

En nøkkel for meg har vært å kunne levere hele produksjonsløpet ved at jeg er både illustratør og designer. Uten den muligheten ville jeg ikke hatt kontroll over sluttproduktet estetisk, samt at det gir meg en slags myk maktposisjon, fordi jeg kan gjøre hele leveransen, noe mange kunder ønsker. Det som også får opp inntjeningen er erfaring, at jeg jobber raskere nå enn jeg gjorde i starten.

Du har gjort en hel del andre ting, i tillegg til alle disse omslagene. Kan du trekke frem noe?

Hvis jeg skal trekke frem noe er det at jeg var med på å starte Månefisken. Og at jeg startet opp Subtopia sammen med Halvor Bodin, hvor vi laget mye posters og flyers knyttet til housebølgen på tidlig nittitall. Etter det etablerte jeg Subtopia som AS hvor jeg var partner. Den viktigste og største saken vi gjorde der (ved siden av en haug med bøker og platecover) var utviklingen av NRKs designprofil. Denne fikk «Merket for God Design» i 2003.

Gratulerer! Men i tillegg til «Merket for God Design» har du mottatt «Oslo bys Kulturstipend», prisen for «Årets vakreste bok» og gull i klassen beste bokomslag i «Årets vakreste bøker». Hva betyr det å få slike utmerkelser?

Å bli lagt merke til, å bli sett for det man gjør, er viktig. Det har nok gjort at folk merker seg navnet mitt litt mer, som kanskje resulterer i flere henvendelser. Men å få bedre betalt, det har jeg ikke oppnådd.

Ikke?

Jeg kan jo godt si at jeg vil ha 25 000 kroner for et omslag, men da tror jeg neppe jeg hadde fått så mange flere jobber. Men jeg justerer prisene opp jevnlig, en form for indeksregulering. Det er lettere å svelge og helt fortåelig. Men jeg ser at det vi illustratører tjener på forlagsoppdrag i form av kjøpekraft er omtrent halvert siden midten av nittitallet. Det er noe vi som bransje sliter med; at illustrasjon stort sett er latterlig dårlig betalt. Selv folk man skulle tro burde vite bedre har ofte en utrolig svak forståelse av hva det innebærer å lage en illustrasjon.

Hvordan kan man jobbe for endring?

Man må være en veileder for de som skal kjøpe tjenestene. Drive kontinuerlig vennlig voksenopplæring. Det er også noe av det viktigste Grafill gjør, etter min mening. For det er med på å profesjonalisere bransjen. Illustrasjonsagenter, som ByHands har også gjort en viktig jobb her, og det er veldig gøy å se.

Jeg vil også gi en honnør til DN og D2, som særlig det siste tiåret har brukt illustrasjon aktivt, og på den måten eksponert næringslivssegmentet for hvordan illustrasjon kan brukes. Dette er med på å normalisere bruken av illustrasjon, og det gjør at en og annen næringslivsleder får se illustrasjon brukt jevnlig, og ser hvor godt det kan fungere. Slik utvides kundegrunnlaget for oss alle.

Hvilke saker er du glad for at Grafill har fått gjennom i løpet av årene som er gått?

Det er flere usynlige og kanskje litt usexy ting, men som er viktige. Som kampen for opphavsretten. For et par år siden var det flere av de største medieaktørene i Norge som gjorde et iherdig forsøk på å uthule opphavsretten til enkeltutøvere og kunstnere. Dette ble stoppet av blant annet Grafill i samarbeid med Kunstnernettverket og andre gode krefter. En sak som dette virker kanskje litt abstrakt og rart for mange, men er ekstremt viktig. Historisk sett har Norge hatt en god beskyttelse av opphavsretten i kreative yrker, og det er utrolig viktig – det er noe av det viktigste vi har.

Et medlemstilbud som er gull verdt er at Grafill har en advokat i fulltidsstilling. En selvstendig designer har neppe mulighet til å kontakte en advokat selv, så det å kunne få råd fra Grafills advokat kan være ekstremt verdifullt.

Jeg er også overbevist om at Grafill har vært med på å profesjonalisere fagområdene det jobbes med. Er Grafill perfekt? Nei. Det er lett å klage over det man ikke har fått til, men ser man tilbake over de snart tredve årene Grafill har eksistert, tror jeg det hadde vært et massivt savn etter noe lignende om Grafill ikke hadde eksistert.

Hva har du fått ut av å engasjere deg i Grafill?

Jeg har blitt kjent med andre kolleger og bransjen, og det var og er utrolig verdifullt. Så det oppfordrer jeg alle til, engasjere seg i lokalgrupper, bruke Grafills lokaler, søke om å sette opp utstillinger. For meg har det vært veldig fint å sitte i faggrupper og være med på å invitere folk til Grafill for å holde foredrag. Det er en del arbeid å organisere slike ting, men jeg lærte mye av det og knyttet gode kontakter. Å sitte i styret var også en viktig læringskurve, jeg lærte mye om hvordan en organisasjon drives. Det har også vært nyttig å få litt fugleperspektiv på bransjen. Det er mye man får innsikt i.

En av de tingene jeg er glad for at jeg var med på å få innført er at ingen kan sitte i styret i mer enn seks år. Jeg vil nesten si at jeg er «militant» tilhenger av åremål. Man kunne med fordel ha mer av det flere steder i samfunnet. Litt langsiktighet er bra, men man må ha et system for utskiftning, slik at nye folk kan komme inn og ta del i de erfaringene og få påvirke. Slik unngår man å ende opp med småkonger. Det er spesielt viktig i fora der man deler ut penger.

Og så er jeg glad for at vi har fått økt stipendandelen i Grafill. Jeg har ikke de nøyaktige tallene i hodet, men vi snakker om nesten en tidobling over det siste tiåret. Det er bra.

Hvilke saker er du opptatt av, for fremtiden?

I Grafill-sammenheng så har vi en slags gjenganger: Vi er en interesseorganisasjon, ikke en fagforening. Jeg har opplevd jevnlig at det er noe medlemmene ikke helt forstår, og det mener jeg er en diskusjon vi bør og kan ta. Det er visstnok snart 400 000 nordmenn som er registrert som selvstendig næringsdrivende. Veldig mange av Grafills medlemmer befinner seg nettopp i denne gruppen. Det har vært veldig lite genuin interesse blant de politiske partiene i å ta denne gruppen på alvor. Det er bare et tidsspørsmål før LO eller andre ser denne gruppen med lavthengende «medlems-frukter». Grafill bør ta en skikkelig diskusjon med seg selv om hvordan dette segmentet kan betjenes bedre. Dette er komplisert – så jeg har ikke svaret. Men det er noe vi bør se grundig på, og ikke bare avfeie.