Magnus Voll Mathiassen (MVM)

Av Kristina Ketola Bore

Hybriden #

Det er ti år siden Magnus Voll Mathiassen startet som formgiver. Etter ferdig utdannelse ved Kunsthøgskolen i Bergen var han med og stiftet designstudioet Grandpeople. Tre år senere forlot han studioet, flyttet hjem til Drammen, og under navnet MVM ble han verdenskjent illustratør. Denne uken åpner han sin første separatutstilling, Hybrido. Her stiller han spørsmål rundt forholdet mellom det kyniske og romantiske: kan det personlige bli kommersielt eller må det alltid være to autonome verdener?

FACES. For dem som kjenner til Mathiassen sitt arbeid kan det virke som stilen nærmest har funnet ham, som om ingenting kunne falle illustratøren mer naturlig enn å skape enkle, presise former satt i en sikker anvendelse av negativt rom. Alt er utført med overraskende bruk av farger som dyp rød, rosa, vakre pudderpasteller og nærmest giftige grønntoner. Men bak ligger det han kaller spekulasjon, utforskninger og forsøk på å forstå formspråket sitt og ønsket han har med det. Gjennom hele arbeidslivet har han drevet en parallellpraksis, der mye av tiden utover kommersielle oppdrag har blitt brukt på personlige arbeider og utprøvelser av uttrykket sitt.

For noen år siden tok Mathiassen seg fri i to uker. Han skulle gå grundig gjennom hva han likte å jobbe med og forsøke oppdage hvordan de personlige arbeidene som hadde fulgt ham i flere år, kunne påvirker den kommersielle biten. Resultatet ble portrettserien, Rap Faces.

– I faget vårt gjelder det å være frampå i utvikling og ha personlig strek. For meg var det ren spekulasjon å skape den serien, forteller han.

– Dersom du ikke spekulerer i stil så dør du i lengden, for du får jobber basert på det.

Den vibrante fargebruken, som også var tilstede i portrettene av Kanye West, Jay Z og Snoop Dog, krediterer han til norsk natur, «kakafonien har vi i naturen», sier han på et punkt, og trekker paralleller til Norges tradisjonelle hytter:

– De er ganske enkle, man drar naturen inn i overflaten til materialer. Noe av utviklingen av stilen min er direkte basert på det, ideen om et nordisk uttrykk. Selv om noe av det jeg har laget er minimalistisk til tider, så har det en frodighet i seg.

– Hver enkel tegning eller illustrasjon behøver ikke sterke konseptuelle løsninger, men de er basert på en filosofi. Så selv om illustrasjonene ikke ser så dype ut, så ligger det noe bak, legger han til.

MEDITASJONSEANSEN. Den personlige utforskningen beskriver han som en slags meditativ prosess, eller det han tror meditasjon føles som – for de som driver med slikt. I Drammen, hos Mathiassen, starter det som regel med en time der han drikker en øl og tenker over hva som skal lages.

– Selve tegneseansen trenger ikke vare mer enn 15 minutter. Det handler om å komme i et white space, et rom der jeg glemmer tiden og alt rundt meg, der man bare følger arket, følger hånden. Det gir en fysisk tilfredsstillelse, der man er anspent og avslappet etterpå, noe jeg på ingen måte opplever i arbeidshverdagen.

IKKE GI SLIPP. For mange kommer det punkter i arbeidslivet der man må bestemme hva som skal veie tyngst: den uunngåelige faktoren av penger, eller ideen man hadde om hvor profesjonen skulle ta deg, og hvor du skulle ta den. Noen vil påstå at dette sentimentet er ekstra dominant innen kreative yrker. Slik Mathiassen poengterer starter mange med romantiske og idealistiske utgangspunkt, likevel:

– På et tidspunkt må man innse at det er ikke mye romantikk i det man jobber med, man tjener penger og leverer en tjeneste. Selvfølgelig ligger det kunst i det, men den kunsten, det utrykket, det vil du aldri eie 100 prosent.

– Når du blir voksen nytter det ikke å være romantisk, i alle fall ikke i yrkeslivet. Mer og mer handler om penger. Men jeg håper det er flere som ikke vil gi slipp. Disse sidegreiene har holdt meg litt i live. Nå er det greit å vise det, for jeg har kommet til et sted hvor jobben ikke hemmer kreative utløp.

NY FASER. Siden han startet MVM i 2009 har kundene til Mathiasen inkludert Nike, L'officiel Hommes Italia, Sephora, Adidas, MTV, Skype, Converse og Microsoft. Et høydepunkt var da Rihanna ville ha illustrasjoner til albumet sitt i fjor. Det personlige arbeidet har fulgt illustratøren, som en måte å få utløp, og som en måte å gjøre prøvelser kommersielle jobber ikke alltid har plass til. På fritiden anvender han klassiske verktøy: kull, akvarell, blyant og penn, det gjelder å holde det så elementært som mulig og bruke hendene. Selv har ikke Mathiassen oversikt over hvordan de kommersielle og personlige arbeidene forholder seg til hverandre. Han anslår rundt femtenhundre arbeider har samlet seg opp fra de personlige sesjonene, kanskje mer - men om de har likhetstrekk, det vet han ikke. Hovedsakelig er det derfor han gjør utstillingen, samtidig har han et behov for å rydde ut det personlige arbeidet.

– De siste par årene har jeg hatt lyst å bli kvitt det og starte på nytt. Jeg føler det må ut, og vekk, og jeg må gi slipp, la andre se det.

På utstillingen er alt til salgs: åtte store bilder fra kommersielle prosjekt, og rundt 100 små personlige arbeid. Publikum inviteres inn til å forsøke se sammenhengene: Finnes disse likheten mellom det kommersielle og kyniske, og det romantiske, kunstneriske, personlige? Det ønsker Mathiassen.

– Da er det håp for meg å ta det inn i videre kommersiell utforskning.

Hybrido åpner torsdag 12. juni på R21.