Fortell litt om prosessen din, hvor starter du?

– Det starter oftest med en idé hvor jeg skisser hva som skal formidles og cirka hvilket uttrykk jeg ønsker å ende opp med. Jeg bruker ofte maling eller blekk, men har også vært innom blant annet tekstil, tråder, neglelakk og diverse dingser jeg har plukket fra ulike instrumenter. Det er en litt rotete del av prosessen, der jeg synes det er gøy å teste forskjellige teknikker og lete etter uttrykk som fungerer til konseptet. Deretter jobber jeg videre digitalt med design, layout og digitale justeringer av illustrasjonene – farger, utsnitt, småpirk og så videre – og ser hvordan alt virker sammen som helhet.

Jobber du mye med plakater? Hva liker du med det formatet?

– Det har blitt en del plakater etter hvert. Generelt liker jeg godt å jobbe med trykk fordi det er såpass håndfast og taktilt, med mange spennende muligheter når det kommer til trykkemetoder og papirvalg. Oftest har jeg fått lage plakater i forbindelse med konserter eller festivaler. Jeg liker utfordringen ved at det er et konkret og begrenset format som skal være informativt, samtidig som at det skal være et blikkfang og skape de riktige assosiasjonene til det man skal promotere. Og så vil jeg jo gjerne at folk skal tenke at det er en fin plakat.

Du har jobbet for Podiumfestivalen i 15 år. Hvordan startet samarbeidet?

– Jeg har kjent Mathias Halvorsen, som er pianist og en av grunnleggerne av festivalen, siden vi begge drev med musikk i Haugesund som tenåringer. Det første året jeg studerte grafisk design ga han meg mitt aller første frilansoppdrag, som var å lage et platecover for en pianoduo han var en del av. Podiumfestivalen ble mitt andre oppdrag, og jeg har jobbet med dem siden det.

Etter femten år er det lett å tenke at samarbeidet bare har blitt lettere med årene?

– Samarbeidet med Podiumfestivalen har egentlig alltid vært helt strålende. Siden vi alle var studenter i starten, vil jeg tro at både jeg, oppdragsgiverne og festivalen har utviklet oss ganske mye faglig gjennom årene. De har alltid gitt meg mye frihet i arbeidet, og jeg har stort sett fått lov til å lage det jeg vil. Samtidig kommer de også med innspill underveis og før det blir ferdigstilt. Etter så mange år vet begge parter godt hva som kreves av hverandre underveis i prosessen og frem mot festivalstart, så kommunikasjonen av alle detaljer som skal formidles frem og tilbake har helt sikkert blitt mer sømløs gjennom årene – uten at jeg har tenkt så mye over det underveis.

Har du gjort andre oppdrag for dem gjennom årene?

– Her vil jeg trekke frem Mathias mer enn Podiumfestivalen, for jeg har fått jobbe med ham på så mange ulike prosjekter gjennom årene. Han har alltid mange spennende musikalske prosjekter på gang, og jeg har laget platecovere, plakater til konserter og konsertserier, logo til plateselskap, grafikk til konsertframføringer og festivalmateriell.

Hva er det som gjør at dere passer godt sammen faglig sett?

– For det første så liker jeg veldig godt å jobbe med musikkrelaterte prosjekter. Jeg kommer fra en bakgrunn med mye klassisk musikk og en familie av musikere innenfor flere sjangre, så jeg har nok en del av referansene på plass. Det gjør nok at jeg lettere forstår fagfeltet til oppdragsgiveren. Men jeg tror det viktigste for meg er den friheten jeg får i utformingen og prosessene. Jeg blir vist utrolig mye tillit i arbeidet og hvordan jeg tolker de musikalske konseptene og det som skal formidles.

Jeg er litt nysgjerrig på dialogen du har med oppdragsgiver i et tilfelle som dette. Kan du ta meg gjennom hvordan den er fra start til slutt, og hvordan dere kommuniserer underveis?

–  Podiumfestivalen har to kunstneriske ledere som jeg holder kontakten med. Siden vi bor i ulike byer og land, og de i tillegg er turnerende musikere med mye på programmet, så foregår det meste over e-post. Som regel er de ganske kjapt i gang med å tenke på neste års festival etter at årets festival er gjennomført. Prosessen starter med at vi avklarer datoer og hva som eventuelt er nytt eller annerledes ved neste års festival, og vi snakker litt om repertoar, spillesteder, musikere, og så videre.

Du sier at de ofte gir deg frie tøyler. Er det alltid slik?

– Veldig ofte får jeg frie tøyler og kan bare sette i gang med idéarbeidet. Andre år så har de gjort seg opp noen tanker på forhånd som gir arbeidet retning. Noen ganger er det ulike rammer jeg må forholde meg til. Flere år måtte vi for eksempel trykke alt i sort-hvitt for å holde kostnadene nede. Da er utfordringen å få det til å oppleves som levende og musikalsk selv uten bruk av farger. Andre ganger har det vært spesielle verk som skal fremføres under festivalen og som de ønsker skal inspirere det kunstneriske uttrykket. Og så har det vært noen jubileumsår der det er et poeng å gjøre noe ekstra ut av det.

Hvor går prosessen din videre når rammene er satt?

– Da starter jeg med å skisse ulike ideer på egenhånd. Så snart jeg har noe jeg ønsker å vise dem, så sender jeg det over med noen ord om konseptet. Det varierer hvor ferdig det jeg viser dem er. Ofte er det én eller flere idéskisser jeg ønsker å få tilbakemeldinger på, mens andre ganger er det et tilnærmet ferdig design. Så følger det noen runder med tilbakemeldinger og justeringer før jeg ferdigstiller det for bruk på plakater, programhefter, flyers og til digital promotering.

Hva synes du er det viktigste for å få til en god dialog med oppdragsgiver?

– I en prosess mellom en oppdragsgiver og en designer eller illustratør er det viktig å være lyttende, og at det er rom for å kunne gi konstruktive tilbakemeldinger. Det er viktig at designeren eller illustratøren lytter til oppdragsgiver for å få så god innsikt som mulig både i oppstartfasen og underveis i prosjektet. Samtidig må oppdragsgiveren være lydhør overfor det som formidles av tanker, ideer og løsninger underveis.

Hva var det som trakk deg til yrket i utgangspunktet?

– Jeg har alltid likt å tegne og drive med utforming på ulike måter, men jeg visste egentlig ikke noe særlig om hva yrket som grafisk designer innebar da jeg startet studiene mine. Det var litt tilfeldig at jeg valgte det, men heldigvis så klaffet det godt!

Fortell meg litt om karrieren din så langt. Hvordan startet du, hva var de viktigste jobbene dine?

– Jeg har gjort diverse frilansoppdrag helt siden studietiden. Jeg jobbet mange år som designer i Melvær&Co i Stavanger. I dag jobber jeg fulltid som deisgner i Studio Oker, så jeg er nok litt tilbakeholden med å definere meg som illustratør. Men så dukker det opp noen oppdrag innimellom som åpner opp for mer illustrative løsninger, og da liker jeg godt å kunne kombinere det å designe og illustrere samtidig. I en slik sammenheng har Podiumfestivalen vært en viktig jobb for meg. Det å jobbe med dem har ikke bare vært utgangspunkt for mange års samarbeid, men også mange andre spennende oppdrag og kontakter i musikk- og kulturfeltet som jeg liker godt å jobbe med. Blant de jobbene har det vært flere der jeg har fått teste ulike teknikker som jeg synes har gitt morsomme resultater jeg er fornøyd med.

Kan du nevne noen av dem?

– Jeg lagde et platecover for bandet Karokh der illustrasjonene var laget med neglelakk som en referanse til tittelen på plata. Et annet cover jeg lagde var for en plate med preparert piano. Pianoet var preparert med bordtennisballer, grillpinner og gummistrikker, så derfor brukte jeg nettopp disse tingene for å male illustrasjonene til coverdesignet.  Så viktigheten av disse jobbene handler nok for meg mest om at jeg får utvikle meg gjennom ulike måter å illustrere på.

Føler du at du har en stil som er gjenkjennelig og mulig å beskrive? Hvordan vil du beskrive den selv i så fall?

– Det er litt vanskelig å definere det selv. Som designer gjør jeg jo mye forskjellig fordi oppdragene, kundene og prosessene er så varierende. Stilen min kommer kanskje mest til uttrykk gjennom de litt mindre oppdragene jeg gjør, som platecovere eller konsertplakater der jeg får jobbe litt fritt, teste ulike teknikker og tolke oppgaven på min måte. Det ender ofte opp med organiske og litt abstrakte uttrykk, gjerne malt, litt bearbeidet og deretter satt inn i et design og en utforming som strammer det litt opp.

Mange som jobber visuelt er bekymret for kunstig intelligens for tiden, mens andre igjen ser mest muligheter. Hvor er du på skalaen?

– Det er kanskje litt naivt av meg, men foreløpig har jeg ikke brukt så mye tid på å bekymre meg for det. Jeg tenker at det meste går seg til. Men jeg vil si meg enig med dem som peker på at kunstig intelligens vanskelig kan erstatte god kommunikasjon og det som kan oppstå i prosesser der mennesker jobber kreativt sammen. Jeg håper vi kan finne en måte å bruke det på som et verktøy underveis i arbeidet, i stedet for en erstatning. Når det er sagt, så heier jeg mest på ting som er ekte.

Leder for Podiumfestivalen Mathias Halvorsen legger vekt på at illustratøren er en del av det kunstneriske prosjektet på lik linje med de andre artistene.

Samarbeidet mellom Podiumfestivalen og Ida Kristine Hatleskog har vart i femten år nå. Hva setter du mest pris på ved henne som fagperson?

– Ida er alltid åpen og nysgjerrig, og hun har en egen evne til å bygge visuelle konsepter som videreutvikler det musikalske utgangspunktet. Hun forstår faktisk musikalske prosesser og ideer intuitivt bedre enn mange musikere. Hun er inspirerende, dyptgående og kompromissløs. Og det overrasker meg fortsatt hvor langt Ida noen ganger går i å forankre et visuelt uttrykk i det musikalske.

Kan du beskrive hvordan samarbeidet mellom dere fungerer?

– Starten på et nytt festivalår med Ida starter alltid med en samtale om konseptet, ideene og de kunstneriske prosessene som ligger til grunn. Etter denne samtalen er det vanligvis minimalt med kontakt før vi får forslagene fra Ida. Og alt er dritbra, noe som gjør det umulig å velge mellom dem. Eventuelle innspill fra oss etter dette er minimale, noe jeg tror handler om hvor godt vi kjenner hverandre og hvor god kommunikasjon vi har i startfasen.

Hva er viktigst for deg som oppdragsgiver når du skal inngå et samarbeid med en illustratør?

– Jeg er fan av design som er en integrert og essensiell del av prosjektet – at det visuelle er en levende, organisk manifestering av prosjektet som helhet. Da er det viktig at designeren er en selvstendig kunstner som jobber ut fra det samme kunstneriske konseptet som de andre utøverne, det være seg musikere, dansere eller andre.

Hvordan legger du til rette for en god dialog med illustatører eller designere?

– Jeg legger vekt på tillit og selvstendighet. Det er som sagt viktig for oss at designeren er en kunstnerisk del av prosjektet, med en stemme som får stor plass til å uttrykke sin selvstendighet. Når vi alle har en felles forståelse for kjernen, kan alle de involverte angripe sin del av prosjektet og står fritt til å utforske de retningene som føles givende for dem.

CV: Ida Kristine G. Hatleskog (f. 1986) #

• Utdannet grafisk designer ved Norges Kreative Fagskole (2009–2010) og Westerdals Høyskole (2010–2013)
• Designer i Melvær&Co (2014–2021)
• Designer i Studio Oker (2022–)
• Frilans designer (2010– )