EU-direktivet, som ble vedtatt i 2014, har som formål å modernisere systemet med kollektiv forvaltning av opphavsrett, og inneholder til dels omfattende og detaljerte bestemmelser om hvordan forvaltningsorganisasjoner som Kopinor og Norwaco skal utøve og organisere sin virksomhet. De norske forvaltningsorganisasjonene har allerede begynt å innrette seg etter det nye regelverket, og etter direktivet skal også myndighetene opprette en tilsynsmyndighet som overvåker at de kollektive forvaltningsorganisasjonene etterlever direktivets bestemmelser.

For rettighetshaverne antas direktivet å ha positive økonomiske konsekvenser ved at kollektive forvaltningsorganisasjonenes virksomhet underlegges harmoniserte regler. Blant annet kan reglene bidra til at organisasjonene driftes mer effektivt, noe som kan føre til at utbetalingene til medlemsorganisasjonene og derigjennom rettighetshaverne øker.

Mye av arbeidet Grafill har gjort de siste årene har vært i forberedelse til at dette direktivet skal komme. Vi har jobbet med Grafills strategi og økonomiske fremtidsutsikter nettopp for å være forberedt på at kravene til rapportering og bruk av kollektive vederlagsmidler kan endre seg med CRM-direktivet.

Grafill på høring om lovforslaget
Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen krever endringer i norsk lovgivning. Kulturdepartementet sendte 6. desember 2019 ut et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett, med høringsfrist 7. februar 2020. Prop. 53 L (2020-2021) om lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. ble fremmet 20. november 2020.

Grafill sendte et skriftlig høringssvar i februar 2020. Vi sendte også inn et muntlig høringssvar i forkant av høringen i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget denne uken, hvor Grafill deltok og presenterte sitt syn for komiteen. Grafill ønsker blant annet å utfordre på at lovforslaget går utover direktivets krav, ved at bestemmelsene også gjøres gjeldende for medlemsorganisasjonene til forvaltningsorganisasjonene.

Grafills innspill til lovforslaget
Grafill støtter direktivets og lovutkastets formål om økt transparens og medbestemmelse for rettighetshavere, men mener det er behov for en endring av lovens virkeområde så det samsvarer med direktivet.

Grafill mener det er svært uheldig at lovutkastet utvider virkeområdet for medlemsorganisasjonene til de kollektive forvaltningsorganisasjonene utover direktivets krav («overimplementering»). Det er flere grunner til dette, blant annet er ikke utvidelsen utredet, den er overflødig ettersom formålet med direktivet og lovutkastet ivaretas tilstrekkelig, og ikke minst er utvidelsen uegnet siden bestemmelsene er laget med tanke på de kollektive forvaltningsorganisasjonene, og ikke medlemsorganisasjonene. Utvidelsen er også svært uklar med hensyn til når medlemsorganisasjonene faktisk er omfattet. Grafill ønsker derfor at lovens virkeområde for medlemsorganisasjoner begrenses i samsvar med direktivet.

Grafill mener også at proposisjonens uttalelser om kollektive vederlagsmidler er selvmotsigende, forvirrende og vanskelige å forstå. Uttalelsene skaper unødig usikkerhet om den norske praksisen med avtalelisens og kollektive vederlagsmidler fordelt gjennom medlemsorganisasjoner kan fortsette som i dag. Grafill ønsker at det kommer klart frem av loven at den ikke skal gripe inn i eksisterende ordninger med kollektiv fordeling og bruk av vederlagsmidler til ulike former for fellestiltak og stipend-tildelinger, så lenge uorganiserte rettighetshavere likebehandles med de organiserte.

Samarbeid med de andre medlemsorganisasjonene
Grafills advokat Christian Wadahl Uhlen samarbeider med organisasjonsadvokatene i Kunstnernettverket, og vi fortsetter å koordinere oss med de andre organisasjonene i forkant av høringen. Grafills syn deles i all hovedsak av Kunstnernettverket, Creo, Forfatterforeningen og Norske Kunsthåndverkere.

Fra høringen
Grafills innspill om de potensielle problemene med en unødvendig utvidelse av direktivet fikk bred støtte fra de andre medlemsorganisasjonene og Kunstnernettverket. Saksordfører Marianne Haukland (H) fulgte opp med flere spørsmål og kommenterte til slutt at problemstillingen Grafill reiste fremsto som en «essensiell debatt» med behov for videre dialog. Familie- og kulturkomiteens leder Kristin Ørmen Johnsen (H) oppfordret også Grafill til å ta kontakt med komitéen i etterkant.

Både Den norske forfatterforening og Norsk Journalistlag la vekt på at det eksisterende systemet for kollektiv fordeling av vederlagsmidler er viktig i Norge, ikke minst på grunn av stipendene medlemsorganisasjonene betaler ut på de områdene der det ikke eksisterer data for individuell fordeling. Også DnF og NJ ble bedt om å komme med merknader til komiteen vedrørende stipender i etterkant av høringen.

Skriftlig høringssvar fra Grafill om CRM-direktivet, 7. februar 2020

Se høringen i Stortingets videoarkiv