Dette er slått fast i retningslinjer fra EU-kommisjonen som ble lansert i slutten av september i år. Konkurransetilsynet har sagt at de vil følge Kommisjonens retningslinjer.

Konkurransereglene forbyr foretak å samarbeide om priser og andre avtalevilkår, fordi det forhindrer fri konkurranse i markedet. Dette forbudet gjelder alle foretak, uavhengig av størrelse. Nå gir imidlertid EU-kommisjonen enkelte selvstendig næringsdrivende en mulighet til å gå sammen og forhandle kollektivt med sine oppdragsgivere. Årsaken til dette er at visse selvstendig næringsdrivende, på samme måte som arbeidstakere, står i en svak forhandlingsposisjon overfor sin oppdragsgiver. Kommisjonen ønsker å utjevne denne maktubalansen.

For det første slår Kommisjonens retningslinjer fast at konkurransereglene ikke gjelder for de som kan kalles «falske» selvstendig næringsdrivende. Det vil si selvstendig næringsdrivende som driver for seg selv uten andre ansatte og som kan sammenlignes med arbeidstakere. Ifølge Kommisjonen vil dette være tilfellet for 1) selvstendige som er økonomisk avhengige av sin oppdragsgiver, 2) selvstendige som jobber på lik linje med arbeidstakerne i samme virksomhet, eller 3) selvstendige som arbeider via digitale plattformer (f.eks. Volt, Foodora og Uber).

En annen gruppe selvstendig næringsdrivende, er de som driver for seg selv uten ansatte, men som ikke kan sammenlignes med arbeidstakere. Disse «ekte» selvstendig næringsdrivende er ikke unntatt fra konkurransereglene som sådan. Kommisjonen gir likevel i retningslinjene «grønt lys» for kollektiv forhandling mellom slike næringsdrivende og deres oppdragsgivere i enkelte situasjoner: 1) Der det er snakk om selvstendige uten ansatte med motparter av en viss økonomisk styrke, eller 2) der de kollektive avtalene er inngått i henhold til nasjonale regler eller EU-lovgivning. Konkurransetilsynet har uttalt at de vil legge seg på samme linje som EU-kommisjonen.

Vi mener at dette er et steg i riktig retning for å bedre vilkårene til selvstendig næringsdrivende som står i en svak forhandlingsposisjon overfor sine oppdragsgivere, og som reelt sett har dårlige muligheter for å påvirke egne lønns- og arbeidsbetingelser. Retningslinjene åpner for at det nå kan forhandles kollektivt om blant annet lønn, arbeidstid, sosiale rettigheter, HMS, ferie og vilkår for oppsigelse av avtaleforholdet.

Som et eksempel nevner retningslinjene kollektive forhandlinger om opphavsrettsvederlag. Det nye digitalmarkedsdirektivet oppfordrer til slike forhandlinger, hvor utfallet i stor grad vil danne utgangspunktet for hva som er rimelig vederlag.

Det er også interessant at forslaget til ny boklov, som legger opp til at illustratører skal få forhandlingsrett om normalkontrakter på lik linje med forfattere og oversettere, harmonerer godt med Kommisjonens retningslinjer.

Dersom du har noen spørsmål til dette kan du ta kontakt med våre advokater.