Statsbudsjett: Norge blir ikke verdens mest digitaliserte land uten designere!
Forrige uke kom regjeringens forslag for statsbudsjett i 2025 og den siste tiden er flere store fremtidsscenarioer lagt frem av dagens regjering. Statsbudsjettforslaget, Digitaliseringsstrategien og Perspektivmeldingen peker alle på retningen for morgendagens Norge, med målsettinger om grønn omstilling, økt digitalisering og effektivisering av offentlige sektor. Norge trenger en egen designpolitikk for at regjeringen skal lykkes med disse satsingsområdene.
Design og arkitektur Norge får samme bevilgning som tidligere, og kan fortsette sin støe kurs med å stimulere til økt brukt av design. Her fra en panelsamtale om hva statsbudsjettet for 2025 betyr for arkitektur og design (foto Eva B. Bergan).
I forslaget til neste års statsbudsjett får Design og arkitektur Norge (DOGA) samme bevilgning som tidligere, og kan fortsette sin støe kurs med å stimulere til økt brukt av design i samfunnet. Heldigvis videreføres også bevilgningen til Stimulab, som bidrar til statlig innovasjon og tjenesteutvikling, selv om potten der skulle vært betydelig større. Grafill skulle også gjerne sett at Innovasjon Norge fikk økte bevilgninger til eksportarbeid. Den høykompetente norske designbransjen kan like gjerne jobbe internasjonalt, og da trengs en sterk instans som jobber for eksportmuligheter av norsk design.
Å få på plass en egen norsk designpolitikk er et langsiktig arbeid. Derfor jobber bransjen med å løfte frem verdien av design, posisjonere seg og utforske mulighetene som oppstår i kjølvannet av regjeringens prioriteringer. Det tar lang tid å få til endring, og Grafill jobber for at politikerne i stadig større grad skal forstå samfunnsnytten av design.
Sammen med Digitaliseringsstrategien, som skal gjøre Norge til et av verdens mest digitaliserte land frem mot 2030, og Perspektivmeldingen, som peker på utfordringer og muligheter i norsk økonomi de neste 50 årene, ser vi konturene av fremtidens arbeidsmarked. Selv om det er nedgangstider er Grafills ståsted det samme som i vårt høringssvar til Utsynsmeldingen i 2023: Designkompetansen må øke i takt med samfunnets behov for digitalisering og omstilling til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Visuell kommunikasjon må sikres i dagens informasjonssamfunn gjennom sammensatte kreative utdanninger som gir ferdigheter innen blant annet fortolkning, formidling og formgiving. For å oppfylle regjeringens ønske om at alle i samfunnet skal ha tilgang på kunst, kultur og underholdning av høy kvalitet, må det fortsatt utdannes frie kunstnere. Derfor er det viktig å styrke designutdanningene så vi har de riktige folkene til å forme morgendagens Norge.
Regjeringens satsning på grønn omstilling, økt digitalisering og effektivisering av offentlige sektor kommer til å øke etterspørsel etter designtjenester. Design er og blir en viktig nøkkelressurs for å lykkes med utviklingsprosesser. Design bidrar til kreativ problemløsning, som er helt essensielt i komplekse samfunnsprosjekter, gjennom utprøvd designmetodikk, ved å alltid sette mennesket i sentrum, og skape intuitive og brukervennlige løsninger som svarer på uttalte behov. Sammen med områdeeksperter på nesten alle samfunnsarenaer, bidrar designere til å skape tjenester som fungerer sømløst takket være gode designløsninger, enten det er bruk av skatteetaten.no, betaling med Vipps eller gangen i mammografiprogrammet.
Grafills bransjeundersøkelser har vist at det er nedgangstider i designbransjen i over et år nå. Når kostnader kuttes er våre fag noen av de første som merker nedgangen i oppdrag. En av de viktigste endringene i årets statsbudsjett for designbransjen er at ‘kompetanseskatten’ fjernes så designmiljøer slipper ekstraordinær arbeidsgiveravgift for de med høy kompetanse. Dette har rammet små og mellomstore bedrifter urimelig hardt! Skal designerne være med og bygge fremtidens Norge, må det offentlige legge bedre til rette for at designbransjen overlever. Da må det lyses ut oppdrag av ulik størrelse, og det offentlige må tillate innleie av konsulenter der det trengs. En av de største risikoene som løpes dersom de private designnæringene ikke overlever dyrtiden, er at Norge mister ekspertmiljøer som bidrar med sin spesialistkompetanse på tvers av både offentlige og private virksomheter. Selv om offentlige virksomheter bygger egne designavdelinger vil det være liten gevinst og læring på tvers av sektorer dersom designbransjen ikke overlever.
Norge blir ikke verdens mest digitaliserte land uten designere!
Budsjettforslag fra Nærings- og fiskeridepartementet 2025
Budsjettforslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet 2025