Annie Atkins til Visueltfestivalen

Av Dorthe Smeby

Falske pengesedler, innviklede skattekart, pass, telegrammer, håndmalte butikkskilt og pergamentruller fra middelalderen. Annie Atkins har spesialisert seg på grafisk design for film og tv, og har bygget opp en blomstrende virksomhet på å skape unike rekvisitter og autentiske virkemidler som tilfører en ny dimensjon til alle produksjonene hun er en del av.

Etter å ha bodd fire år på Island og jobbet i reklamebransjen, tok opprinnelig Nord-Walisiske Atkins en grad i både visuell kommunikasjon og filmproduksjon og flyttet til Dublin. Det er her hun har hatt sin base og sitt studio de seneste åtte årene, under arbeidet med velkjente produksjoner som blant annet The Tudors, Penny Dreadful, Vikings og Camelot. Det virkelig store gjennombruddet kom likevel først med Wes Andersons film The Grand Budapest Hotel i 2014 - som også belønnet henne med en høyst fortjent Oscar for Best Production Design.

- Jeg deler studio med min venn og kollega Eoghan, og sammen jobber vi med prosjekter under navnet Think & Son, forteller Atkins.

- I tillegg arbeider jeg også med film, TV og spill fra min base her i Dublin, selv om jeg noen ganger må reise for å bo på eller i nærheten av filmsett under innspillinger. Men Dublin er absolutt mitt favorittsted å være, så jeg prøver å jobbe eksternt så mye som mulig.

En todelt virksomhet
Atkins beskriver hvert eneste prosjekt hun jobber med som totalt forskjellige fra hverandre, og hver nye film er som å sette seg inn i en ny verden og eksistens. De første ukene blir derfor som regel brukt på å researche og undersøke relevant grafisk design, og til å samle både gjenstander og fotografier fra den aktuelle tidsepoken.

- Har du en designfilosofi?

- Ved å jobbe med periodefilmer har jeg en tendens til å leve etter regelen om at hvis gjenstanden jeg skal skape ble laget for hånd på den aktuelle tiden filmen befinner seg i, så lager jeg den for hånd også, sier hun.

- Men var gjenstanden derimot laget av en maskin ’back in the day’, er det greit om også jeg lager den ved hjelp av en maskin. For eksempel vil butikkskilt ofte være håndmalte, mens gateplakater laget med letterpress helt fint kan imiteres digitalt. Derfor har jeg også funnet ut at det er lurt med en todelt arbeidsplass; et digitalt område for datamaskin, skanner, printer og liknende maskiner, i tillegg til et arbeidsbord for det som skal håndlages.

Atkins lager også filmplakater, og prøver å bruke så mye farge, bevegelse, mønster og teksturer som mulig når hun jobber med oppdrag som beveger seg innen reklamefeltet.

- Jeg er rett og slett ikke så fan av den minimalistiske stilen. Og jeg synes vi har en jobb å gjøre når det kommer til temaet i Irland; jeg ville elsket det om vi kunne tegnet litt oftere fra våre fargerike, keltiske røtter.

Forelesning på Dansens hus
Under Visueltfestivalen kommer Annie Atkins for å snakke om sin spennende og mangfoldige karriere, og holder foredrag torsdag 8. oktober på Dansens hus. Selv sier hun det er få ting hun liker bedre enn å kunne forelese om den fantastiske og skjulte verden av grafisk design for film - komplett med en fancy bildefremvisning i bakgrunnen.

- Jeg har aldri vært i Norge, men jeg har tross alt bodd på Island i fire år og føler jeg er godt kjent med den nordiske livsstilen. Jeg antar uansett at Oslo er ganske annerledes enn Reykjavik, og ser virkelig frem til å besøke byen og snakke på Visueltfestivalen!

- Hvilket filmunivers ville du selv ha levd i?

- Jeg hadde gjerne villet være en Suffragette i filmen om Mary Poppins. For en tid det må ha vært å leve i, når verden var i forandring på den måten. Og så er det jo såklart en bonus med alle de dansende pingvinene…